Det var i starten av juni jeg oppdaget det...shit! Gravid igjen! Dette var jo ikke direkte planlagt. Jeg hadde endelig blitt ferdig med utdannelse, hadde drømmejobben, en litt skrantende helse med nyoppdaget hypothyreose og hjerterytmeforstyrrelse, og samtidig med dette en mann som er student. Men, ja ja tenkte vi, vi skal nok få det til. Formen var veldig dårlig og sent i juni ble det bestemt at jeg skulle på en tidlig ultralyd for å se om ting var som de skulle. Jeg var så nervøs når dagen for ultralyden kom, jeg var nærmest sikker på at noe var galt med barnet, det kunne umulig stå bra til der inne når jeg var så dårlig.
Gynekologen som tok i mot oss forstod med en gang engstelsen min, og satte i gang med undersøkelsen med en gang. " Se her dunker det lille hjertet helt fint" sa hun. Jeg ble så lettet at jeg begynte å gråte, så la jeg merke til noe rart som hente oppe på skjermen. Legen ble helt stille før hun sa: "og det gjør det jammen meg her også!". To babyer! Jeg gråt og jeg lo om hverandre, riktignok en ganske desperat latter. Da legen hadde konstantert at alt var bra med begge barna, kom jeg på pappa'n som satt stum borte i et hjørne. "Går det bra eller?" spurte jeg min ellers så veldig snakksalige mann, "ja" sa han bare, og det var vel kort sumert det eneste han sa i løpet av den nærmeste timen. Fra to til fire barn på 10 minutter!
Det hele ble litt sånn: "shit jeg er gravid....shit det er to!". Hehe, jeg kan le av det nå, men jeg må jammen meg innrømme at det var en svært anstrengt latter hos meg også i dagene og ukene etter ultralyden. Det er veldig stort i seg selv og være gravid, og det er nærmest overveldende stort når det er to der inne. To små som vokser og gror.
Jeg er nå i uke 23, og magen strutter! Folk har begynt å komme med den herlige kommentaren: " OOooooj, nå er det ikke lenge igjen til termin eller?". Det er det folkens! Det er lenge igjen til termin! Høflig som jeg er svarer jeg allikevel overbærende at "joda, det er nok en liten stund til skjønner dere, det er bare det at magen blir LITT større når det er den tredje graviditeten og det bor to stykker der inne...". Så smiler jeg pent, og forter meg vekk før de oppdager at det smilet er mer som et snerr :-))
Nå skal jeg få lagt inn dette innlegget, og så er det slutt på slarraffenlivet forran pc'n for denne gang. Stuen er nemlig full av unger som lurer på om blekkspruten kunne tenke seg å bake noen boller og kanskje få presset inn et slag yatzi mens deigen hever. Perfekt egentlig, det regner i dag :-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar